Midt-Telemarkrådet sitt nasjonale pilotprosjekt, Midt-Telemark helsekommune, erfarer at kommunesektoren må samarbeide nasjonalt om de store behovene for kompetanseheving i forbindelse med Samhandlingsreformen. Spesialisthelsetjenesten samarbeider gjerne med kommunene om kompetanseoverføring, men kommunesektoren må ta det ansvaret vi har fått gjennom stortingsmelding og revidert lovgivning og forberede oss på et bredt kompetanseløft for eksisterende ansatte i helsesektoren.

Vi skal prøve ut interkommunalt samarbeid -flere kommuner sammen kan produsere mer robuste tjenester enn enkeltkommuner.

Og vi prøver ut tiltak for å forebygge behov for tyngre spesialisthelsetjenester for brukere med kroniske diagnoser.

En viktig faktor vi gjennom vårt pilotarbeid har erfart er at kommunene vil stå overfor er behovet for kompetanseheving av de 130 000 årsverk med helsepersonell som allerede arbeider i norske kommuner og som vil få noen nye oppgaver inn i sine linjeorganisasjoner gjennom Samhandlingsreformen. Noen nye oppgaver for hver diagnose og behandlingslinje som kommunene etter hvert får ansvaret for. For noen oppgaver må kommunene ansette nytt personell med tilstrekkelig kompetanse. Men disse må samhandle med eksisterende linjeorganisasjoner i kommunene som også må få kompetansepåfyll. Lovgivningen stiller også krav til dokumentert kvalitet på tjenestene som kommunene skal tilby. Kvalitet er her alltid tett knyttet til komptetanse til de ansatte og organisasjonens kompetanse.

Midt-Telemarkrådet har gjennom ulike prosjekter arbeidet med kompetansehevende tiltak for ansatte i kommunene. Vi har gode erfaringer med å tenke helhetlige læringsløp utfra kunnskapsgap, rolle og behovet for basiskompetanse knyttet til den enkelte rolle. Vi har prøvd ut ulike former for kompetansehevende tiltak i helsekommuneprosjektet. Hospitering over lengre tid i spesialisthelsetjenesten, felles kursdager for alle ansatte i kommunene, kortere kursrekker for enkelte grupper ansatte knyttet til enkelte fagområder. Og vi har erfart at e-læringsverktøy kan være en viktig ressurs som kan kombineres med flere av disse kursformene. Eksempler på læringsløpet i Midt-Telemark.

E-Læring et nyttig verktøy.

E-læring har mange fordeler. Det kan produseres som en fellesressurs nasjonalt. Og deles mellom alle kommuner. Da kan altså den gjeldende best praksis spesialisthelsetjenstens behandling dokumenteres i et system som er tilrettelagt for pedagogisk bruk i kompetansehevingstiltak for alle i behandlingslinjen. Ved å stykke opp i moduler kan det lett settes sammen opplæring i en diagnoses behandlingsrekke, tilpasset det enkelte ansvarsnivå eller den enkeltes rolle. (Fysioterapeut, sykepleier, hjelpepleier osv )

E-læring kan ikke overta den enkelte kommunes ansvar for organisering, administrering og ledelse av organisasjonenes arbeid med å ta i bruk ny kunnskap og sette seg tilstrekkelig faglig inn i nye oppgaver. Men det kan være et hjelpemiddel som kan sikre at alle kommuner har den samme faglige basen å hente innhold til sine kompetansehevingstiltak.

Hvordan kan så alle kommuner få tilgang til en slik nasjonal kunnskapsbank?

Midt-Telemarkrådet har gjennom sitt arbeid fått kontakt med Helse Sørøst sitt senter for e-læring. De har i samarbeid med de andre helseregionene i landet utarbeidet flere hundre e-læringsseksjoner for ulike kompetansebehov i spesialisthelsetjenesten. De samarbeider gjerne med kommunesektoren, men kan ikke kobles sammen direkte. Både fordi deres opplegg er tilpasset ansvar, roller og oppgaver som spesialisthelsetjenesten har ansvaret for. Og fordi de arbeider innenfor sikker sone (beskyttet av brannmurer) internt i hver helseregion. Men de ønsker samarbeid med kommunene om å overføre både spesialisthelsekompetanse og erfaringer med e-læringsopplegg. Kommunene må altså sette seg istand til å ta imot dette tilbudet. Vi i Midt-Telemarkkommunene erfarer tydelig at dette er felles for alle kommuner. Vi bør derfor prøve å unngå mange små lokale løsninger, men heller prøve å få til et nasjonalt samarbeid mellom alle kommuner som gjør oss istand til å lage en nasjonal e-læringsbase for kommunesektoren. Tilpasset de nye behovene som oppstår gjennom Samhandlingsreformen. Det er for oss naturlig å peke på KS som kommunenes interesseorganisasjon der denne felles kommunale interessen bør samordnes. KS driver ikke fysiske verktøy for kommunene så dette må selvsagt legges til en egnet aktør. Vi har hatt kontakt med Kommuneforlaget som synes dette er interessant. Men vi er avhengig av at en stor masse av kommunene ønsker at dette samordnes nasjonalt som en felles kunnskapsbase for produksjon av nye tjenester som alle kommunene skal igang med. Og da mener vi at KS må engasjere seg i dette felles faglige arbeidet på vegne av alle sine medlemskommuner.